Adalia`s Maine Coon

Navigasjon

Nytt fra Adalia's

Velkommen til våre sider!

Forumtråder

Logg inn

Brukernavn

Passord



Ikke medlem enda?
Klikk her for registrering.

Glemt passordet?
Få nytt ved å klikke her.

Hyggelig brev fra Cicero (nå Mahler)

To år! Han har blitt en sjef i heimen… Tror han, velter til og med stoler, flytter filleryer over gulvet, kaster ting på gulvet. Av og til pirker han i maten og sitter sur i et hjørne. Andre ganger guffer han nedpå alt og vil ha det som vi i glasset også… Jepp alt som en real tenåring.

Det siste året har gått som en vind. Katta har lært å gå rundt huset i sele, gradvis å gå ut sammen med oss og for så videre å kunne være ute alene. Våren i fjor bar det til veterinæren, som sa at dette var en flott katt og vi var helt enige! Hun ga oss rådet om å ikke å klippe klør hos katt som er ute, da de skal kunne klatre – og han har vært i epletreet for å komme unna hund. Da var han smårar første gang, siden har han vist ferdigheter i trærne som er bedre en våre. Klørne er spisse, skarpe og farlige – særlig for stolen hans, en gammel ørelappstol som han kan gjøre hva han vil med… Andre møbler klorer han ikke på. Og han er fremdeles der at det som skal ut, kommer der det skal være, i do-kasse, eller ute. Dvs han gjør ingenting ute under frysepunktet, når det er snø/jord som ikke fryser rompa, gjør han mye ute i terrenget.

Når det er sesong for det, er sommerfuglene ille ute. Mahler spretter høyt og tar dem i spranget, det samme gjelder fluer og andre insekter. Han har også kommet inn med noen trost og annet fjærkre. Når vi har vært på Hvaler har han funnet vanndammer som han plasker rundt i. Og av alle ting så har han kommet trekkende med en hoggorm, jepp, de er farlig og han bryr seg ”katten” om det.

Fremmede vil han ikke ha noe med å gjøre, når de vil ha noe med ham å gjøre. Men, denne katten er veldig glad i Ingerid og hun er absolutt førstevalg når hun er hjemme. Jon blir tatt til nåde når førstefang er ute av huset. Ingerid sin niese er en klok fjortis, som har nærmet seg ham på hans premisser og de har faktisk blitt venner.

Han har begynt å få en mer markant krage og kan omtales som vår sofaløve. Han brøler ikke akkurat og kan komme med alt fra ”duekurring” til en slag dyp brumming.

Her ser dere også noen bilder av katta i litt forskjellige varianter og humør

Hilsen Mahler og familie
Generert på: 0.03 sekunder
532,087 Unike besøk